fbpx

I anledning Drammenskonferansen 2015 med tema ”Den nye byen” inviterte insam til en åpen workshop 24.03.15. Workshopen samlet 25 personer fra kommuner, eiendomsutviklere, statlige aktører samt rådgivere innen byutvikling. Vi takker for alle for aktiv, engasjert og ikke minst kompetent deltakelse.

Spørsmålet som ble reist var hvilke kompetansebehov som er knyttet til by- og regionutvikling framover. Workshopen ledet ikke fram til et entydig og presist svar på spørsmålet, snarere viste drøftingen at byutvikling representerer en kompetansutfording som er meget sammensatt, men i liten eller ingen grad tematisert.

Samtidig er det økende forventninger til kvaliteten i by- og stedsutvikling. Verken de prosesser eller løsninger som har vært vanlig de siste 10-årene anses ikke lengre gode nok. Forventninger til kvalitet har økt blant annet fordi flere ønsker å bo, arbeide og rekreere i byene – og som en følge av dette også i sterkere grad ønsker å kunne påvirke utviklingen. Det forventes i økende grad løsninger hvor også byer og steder blir arenaer for aktivitet og demokratisk deltakelse.

Det var bred enighet om behov for å adressere behovet for kompetanse, men samtidig fokus på at byutviklingen neppe er et fag eller ”kompetansedomene”. Det viste seg i alle fall vanskelig å komme fram til fagfelt som ikke kan være relevant enten det er sosiologi, filosofi, økonomi og finans, kultur eller handel. Mao kan langt flere enn de som har spesiell kompetanse gjennom roller som for eksempel eiendomsutviklere eller kommunale planleggere ha relevant kompetanse. Samtidig øker kompetansen i å kunne arbeid med klargjøre sammenhenger mellom ulike forhold og kunne arbeid med kompleksitet i praksis.

Det er således ikke lengre meningsfylt å definere byutvikling som et ”fag” som ivaretas av noen eksperter, men snarere en utfordring i samhandling og å kunne legge til rette for kreativ og kritisk kommunikasjon. Kanskje de 4 C-er i Finlands nye kompetansereform (comunication, critical thinking, creativity and collaboration) kan sette oss på sporet av fremtiden og at byutvikling kan bli et spennende felt for ungdom både personlig og profesjonelt? Burde vi ta supplere finnene med en C for commitment som vårt bidrag til å opprettholde og videreutvikle den nordiske samfunnsmodellen hvor karriere og samfunnsengasjement henger sammen.

Og hva bør så gjøres? Ulike ideer og løsningsretninger ble lansert og det ble pekt på både at statlige og kommunale aktører kan ta initiativ og lansere tiltak. Også muligheten for å etablere nye strukturer ble tatt opp (nettverk, senter, program mv).

Konklusjonen er kanskje at det er et behov for å utforske eller utrede behovet for kompetanse innen byutvikling, og også konkretisere strategier og tiltak. Når det gjelder hvordan dette bør skje er det kanskje relevant å sitere Piet Hein ”Initiativet tilhører den som tar det”.